Bronsemerket - Juhuuu !

«Er jeg blitt flink nå – mamma ? Du smiler jo fra øre til øre…. Og for ikke å snakke om pappa og alle brødrene mine da… Jeg hører på stemmene at dere er sååååå stolte av meg…..» J

Nå skal du høre hva som er skjedd:  

• Brått ble det jo slutt på kurset på grunn av denne løpegreia, mens «alle de andre» fikk lov å fortsette L
• Så måtte mamma ut på fire dagers jobbreise til Hellas forrige uke, og dermed ble det mindre trening på meg L 
• Dessuten føler jeg så trang til å gjøre meg til for gutta for tida (er på topp i løpetida og vrenger halen til sida kjapt jeg bare kan) L 
• Humøret har også vært noe rart – har vært så utrooooolig kosete ! Akkurat som at jeg må få bekreftelse og trygghet fra eierne mine på at dette jeg nå går gjennom faktisk er helt normal. Det beste for tida er å sitte på fanget til eierne mine og knuge snutepartiet tett mot et kinn…..JJ

Til tross for løpetida hadde jeg fått lov til å prøve meg på bronsemerket – da som siste utøver i gruppa… Dagen for «eksamen» nærmet seg kjapt – ALTFOR kjapt egentlig. Skulle jo gjerne fått tid til å terpe ENDA mer. Spesielt på lineføringa…. Og så er det det med at jeg ikke får lov til å ha med hverken leiker eller godbiter på «eksamen» . Hvordan i all verden skal DET gå da ? 
Ja ja, helga ble derfor brukt effektivt med terping på terping. Men så er det jo en gang sånn at øvelser jeg kan veldig godt i fred og ro hjemme, ikke nødvendigvis går like bra ute i den store verden L Har hørt om flere som har det sånn nemlig, og jeg er inget unntak. Men vi var lure, for vi tok oss også turer til Hove (eksamensområdet) for å sikre at jeg husket stedet og følte meg trygg på det.

Så kom den store dagen. Det så ut som om mamma hadde sommerfugler i magen. Dessuten så bulet jakkelommene – de var nemlig stappfulle av godbiter, det luktet jeg. I sidesynet fikk jeg også øye på ei leike inni sekken J Yess ! Dette lovet godt ! Det var nervepirrende å måtte vente til alle de andre var ferdige L Men mamma ruslet rundt med meg for å løsne litt opp i spenninga. Vi kjørte også øvelser innimellom både med leiker og godbiter som belønning. Alt fra kontaktøvelser til fot, sitt og dekk ble gjenomgått. Nå skulle det bære eller briste. Var vel egentlig forberedt på at det skulle briste….. – derfor hadde vi ikke turd å fortelle noen at jeg skulle ta «eksamen» denne dagen…..

Men så kom øyeblikket. Inn med oss og jeg tok plass ved siden av mamma. Treneren kommanderte oss rundt mens jeg forsøkte å følge mamma som best jeg kunne. Er jaggu ikke lett slik hun surrer med høyre og venstre…. Her må vi trene hverandre mer ! L
Vi gikk litt til og avsluttet med en sitt. Så måtte jeg legge meg (dekk). Begge disse tingene har jeg normalt kontroll på, og jeg fikk 8,5 poeng J
Jeg fikk beskjed om å bli, og mamma gikk 10 meter unna. Måtte ligge stille i ett helt minutt. Litt kjedelig egentlig, men dog. Pleier å ha god kontroll her også. Men tror du ikke mamma måtte ødelegge ? L Hun var nok litt redd for at en liten romanse hadde fristet sånn midt i løpetida. Tenk om jeg hadde stukket av ? Dette gjorde at hun ikke klarte å holde kjeft…. L Typisk damer ! Dermed ble det kun en 7’er L
Innkalling fra sitt gikk greit, selv om jeg var «litt» treg. Men jeg kom inn på plass til tross for at det foregikk noe interessant like bortenfor J Så da så !
Stå under marsj er det siste jeg har lært meg. Er jo så fristende å følge mamma når hun fortsetter å gå…. Men jeg gjorde som jeg ble fortalt, og vips så hadde jeg klart denne øvelsen også J
Tennene mine (tannvisning) var utmerket. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å bite i de fingrene som ble servert meg, så her ble det en 10’er J

Jeg er klar - er du ??

En fin "dekk"....

Var overlykkelige når det gikk opp for oss at vi, mot alle odds, hadde klart det J Derfor feiret vi med å stå på to bein begge to J
Kan mer enn lydighet skjønner du J

Dagen ble avsluttet med høytidelig utdeling av kursbevis, poengoversikt, bronsemerket og et fint glass fra Arendal og Omegn Hundeklubb. Helt uforberedt ble vi nr 2 av de som klarte merket J så nå svever vi på skyer og er sprekkeferdige av stolthet J 

Enkelt dekk i 1 minutt.

Fra "Stå under marsj"...

Ellers har jeg opplevd spennende ting på morgenturene mine i det siste. To harepuser og noen rådyr har jeg møtt. Med harepusene klarte jeg å sitte i ro og mak å se på - selv om de beveget seg mot meg J
Men rådyrene derimot, ble litt for lekre etter min smak. Da hadde jeg IKKE ro i sjelen til å stå stille, og sansene jobbet på høygir. Sporhunden i meg våknet til live.... Det er gøy med tur !

Overlykkelig koooz fra Fuzzy Citrix, 11 måneder gammel.