Bronsemerket - Juhuuu !

«Er jeg blitt flink nå – mamma ? Du smiler jo fra øre til øre…. Og for ikke å snakke om pappa og alle brødrene mine da… Jeg hører på stemmene at dere er sååååå stolte av meg…..» J

Nå skal du høre hva som er skjedd:  

• Brått ble det jo slutt på kurset på grunn av denne løpegreia, mens «alle de andre» fikk lov å fortsette L
• Så måtte mamma ut på fire dagers jobbreise til Hellas forrige uke, og dermed ble det mindre trening på meg L 
• Dessuten føler jeg så trang til å gjøre meg til for gutta for tida (er på topp i løpetida og vrenger halen til sida kjapt jeg bare kan) L 
• Humøret har også vært noe rart – har vært så utrooooolig kosete ! Akkurat som at jeg må få bekreftelse og trygghet fra eierne mine på at dette jeg nå går gjennom faktisk er helt normal. Det beste for tida er å sitte på fanget til eierne mine og knuge snutepartiet tett mot et kinn…..JJ

Til tross for løpetida hadde jeg fått lov til å prøve meg på bronsemerket – da som siste utøver i gruppa… Dagen for «eksamen» nærmet seg kjapt – ALTFOR kjapt egentlig. Skulle jo gjerne fått tid til å terpe ENDA mer. Spesielt på lineføringa…. Og så er det det med at jeg ikke får lov til å ha med hverken leiker eller godbiter på «eksamen» . Hvordan i all verden skal DET gå da ? 
Ja ja, helga ble derfor brukt effektivt med terping på terping. Men så er det jo en gang sånn at øvelser jeg kan veldig godt i fred og ro hjemme, ikke nødvendigvis går like bra ute i den store verden L Har hørt om flere som har det sånn nemlig, og jeg er inget unntak. Men vi var lure, for vi tok oss også turer til Hove (eksamensområdet) for å sikre at jeg husket stedet og følte meg trygg på det.

Så kom den store dagen. Det så ut som om mamma hadde sommerfugler i magen. Dessuten så bulet jakkelommene – de var nemlig stappfulle av godbiter, det luktet jeg. I sidesynet fikk jeg også øye på ei leike inni sekken J Yess ! Dette lovet godt ! Det var nervepirrende å måtte vente til alle de andre var ferdige L Men mamma ruslet rundt med meg for å løsne litt opp i spenninga. Vi kjørte også øvelser innimellom både med leiker og godbiter som belønning. Alt fra kontaktøvelser til fot, sitt og dekk ble gjenomgått. Nå skulle det bære eller briste. Var vel egentlig forberedt på at det skulle briste….. – derfor hadde vi ikke turd å fortelle noen at jeg skulle ta «eksamen» denne dagen…..

Men så kom øyeblikket. Inn med oss og jeg tok plass ved siden av mamma. Treneren kommanderte oss rundt mens jeg forsøkte å følge mamma som best jeg kunne. Er jaggu ikke lett slik hun surrer med høyre og venstre…. Her må vi trene hverandre mer ! L
Vi gikk litt til og avsluttet med en sitt. Så måtte jeg legge meg (dekk). Begge disse tingene har jeg normalt kontroll på, og jeg fikk 8,5 poeng J
Jeg fikk beskjed om å bli, og mamma gikk 10 meter unna. Måtte ligge stille i ett helt minutt. Litt kjedelig egentlig, men dog. Pleier å ha god kontroll her også. Men tror du ikke mamma måtte ødelegge ? L Hun var nok litt redd for at en liten romanse hadde fristet sånn midt i løpetida. Tenk om jeg hadde stukket av ? Dette gjorde at hun ikke klarte å holde kjeft…. L Typisk damer ! Dermed ble det kun en 7’er L
Innkalling fra sitt gikk greit, selv om jeg var «litt» treg. Men jeg kom inn på plass til tross for at det foregikk noe interessant like bortenfor J Så da så !
Stå under marsj er det siste jeg har lært meg. Er jo så fristende å følge mamma når hun fortsetter å gå…. Men jeg gjorde som jeg ble fortalt, og vips så hadde jeg klart denne øvelsen også J
Tennene mine (tannvisning) var utmerket. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å bite i de fingrene som ble servert meg, så her ble det en 10’er J

Jeg er klar - er du ??

En fin "dekk"....

Var overlykkelige når det gikk opp for oss at vi, mot alle odds, hadde klart det J Derfor feiret vi med å stå på to bein begge to J
Kan mer enn lydighet skjønner du J

Dagen ble avsluttet med høytidelig utdeling av kursbevis, poengoversikt, bronsemerket og et fint glass fra Arendal og Omegn Hundeklubb. Helt uforberedt ble vi nr 2 av de som klarte merket J så nå svever vi på skyer og er sprekkeferdige av stolthet J 

Enkelt dekk i 1 minutt.

Fra "Stå under marsj"...

Ellers har jeg opplevd spennende ting på morgenturene mine i det siste. To harepuser og noen rådyr har jeg møtt. Med harepusene klarte jeg å sitte i ro og mak å se på - selv om de beveget seg mot meg J
Men rådyrene derimot, ble litt for lekre etter min smak. Da hadde jeg IKKE ro i sjelen til å stå stille, og sansene jobbet på høygir. Sporhunden i meg våknet til live.... Det er gøy med tur !

Overlykkelig koooz fra Fuzzy Citrix, 11 måneder gammel.

Den lille sorte...

Huff - IKKE le ! Dette er ikke mye gøy skal jeg si deg !

Tja, da var nok en milepæl nådd. «Løpegreia» har nådd meg så nå kan jeg endelig kalles voksen i en alder av nesten 11 måneder. Jeg fikk være med i butikken for å kjøpe "klær". «Den lille sorte» så skikkelig kuuul ut i butikken, og jeg var riktig så fornøyd der og da J Riktig moteriktig ?? Fikk til og med godteri....JJ
Men så kom den derre løpe-greia da, og "den lille sorte" var ikke så kul lenger når jeg måtte ha den på hele tida...L Skjønner godt Donald Duck som går truseløs hele tiden.... Jeg ble helt satt ut jeg !! Idag har jeg altså vært heeelt stille – og utrolig KOSETE. Har lyst til å sitte på fanget hele tida. Sovnet der også – mange ganger - noe jeg ikke har hatt tid til siden jeg var bitteliten valp. Men det var såååååå godt med litt trøst akkurat på en sånn dag ! Heldigvis kom Molly (puddel) på besøk. Vi har vært på tur sammen og lekt masse sånn at jeg skulle få tankene over på noe annet. Kjempekoselig J Kanskje jeg må gjøre gjengjeld når hun må ikle seg sånne forferdelige greier ?

Egentlig så kom den løpegreia veldig ubeleilig. Var jo ikke ferdig med kurset ! Og jeg får ikke lov til å bli med lenger så lenge jeg har løpetid L - De sier jeg «forstyrrer» gutta…. Åhhh – teite gutter !! JEG kan jo ikke noe for at DE mister hodet av sånn en deilig lekkerbisk ?? Ja ja, bare vent – skal nok ta innersvingen på dem en dag ! Men men – blir hvertfall ikke mer kurs for meg nå…. L

Mamma rakk ikke ta mange bildene av meg på kurs, met ETT bilde klarte hun. Det var under en "dekk" øvelse. Bare se her (er meg som ligger "i fronten"):

Takk for koselig kurs - alle sammen !!

Husker du forresten at jeg var så gørrflink på trening at mamma nesten sprakk av stolthet ?? Tja, jeg måtte jo få meg en liten nedtur igjen. Kurskvelden etterpå fikk vi nemlig litt av en utfordring. På plenen rett ved siden av arrangerte de FOTBALLKAMP med masse folk, speaker på full guffe og musikk til den store gullmedalje ! Ja, da ble jo en stakkars liten kropp noe forvirret igjen da L Var jo ikke sånn det pleide å være på kurs ? Vi forsøkte å trekke oss litt bort, men vi kom jo ikke unna lyden. Ja ja – tross alt så er det sikkert viktig å trene under alle type forstyrrelser, men…..det får da være måte på ?

På privaten har jeg strevd litt med «stå» kommandoen. Jeg forstår kommandoen fra «dekk» og «sitt» til «stå». Men det er verre når vi går «fot» og så skal stå under marsj og mamma bare fortsetter å gå. Har derfor terpet en god del her. Og vips, så klarte jeg å stå !! JIPPI !!! JJ Leika føyk veggimellom så gøy var det J Klarte det mange ganger så vi ble riktig så stolte. Problemet var bare at når jeg så skulle trene sitt under marsj, ja da krøllet det seg fullstendig. Hvorfor skulle jeg ikke stå lengre da ?? Huff –disse menneskene er ikke lette å forstå seg på altså !.

Vann er GØY altså !!

Har hatt mange lekerunder med Odin i det siste. Vi løper gørrfort, og snubler og dytter. Kjempegøy altså J Når vi blir slitne tar vi oss en «liggepause» med innlagt leik.

Vi legger også inn noen løperunder på stranda, men Odin er nå litt smart da. Han løper fremdeles på grunna mens jeg løper «på dypet». Derfor blir jeg mest sliten….- og blaut J
Vi deler på vannskåla når vi er tørste. Går så greit atte....J

Men nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Må kryyyype oppi fanget til mamma og koooose meg litt på en dag som idag.....

Fantastiko !!!!

Yeahhhhhh !!! Ingen over, ingen under, ingen ved siden !!!
Ny kurskveld gjennomført og ny stigning i prestasjoner J Hvor skal dette ende ???

Vi troppet som vanlig opp i god tid og ruslet rundt og koste oss. Fikk snust masse samt at hver gang jeg var så uheldig å dra i bandet, så snudde mamma…. Du verden for ei vinglete dame da ??? Jeg jobbet godt for å få henne under kontroll – var jo tross alt litt flaut om de andre skulle få øye på en sånn oppførsel….  

Flere andre hunder kom til etter hvert, og jeg forholdt meg rolig. Gadd ikke yppe meg mer. Mamma merker når jeg får blikk kontakt med andre hunder og det begynner å bygge seg opp. Rekker ikke å reagere før turen går i motsatt retning eller noe annet spennende skjer J Jeg får rett og slett ikke tid til å opponere. Og skulle jeg en sjelden gang komme med et lite utbrudd, ja da blir periodene kortere og kortere J  Fantastisko ! Fra å opptre som en galning på første kurskveld, så oppfører jeg meg nå som et førsteklasses eksemplar J Og mamma ? Joda, nå trenger hun ikke kastes i søpla mer hvertfall.…. Mamma'n min er den beste i hele verden (hun også J) !!

Eneste gangen jeg fortsatt blir «litt» ivrig er når de andre får løpe og leke - har jo bare så kjempelyst til å bli med ! Men til og med når de andre trente innkalling idag, så gikk sånn fint. Vi trente "sitt", "dekk", "sitt opp" og "stå" mens de andre løp. Kjempekontakt !!J Tror ikke jeg fikk med meg at de andre beveget seg engang…. J Og innkallinga mi ? Jo den var eksemplarisk J Rett på plass med en gang. Det jeg skal jobbe litt med nå er at jeg skal løpe ENDA fortere inn. Mens de andre ?? Jo da, mange benyttet sjansen til flere løperunder – elleville for å få lov til å sprinte rundt som noen frie vimser…. Men SÅNT gjør ikke JEG altså – bare så DET er sagt ! 

På fellesdekken var mamma kjempeflink til å jobbe sånn at jeg kunne ligge stille og rolig på samme sted. Bare jeg hadde lagt med ned, så gikk hun mange meter fra meg og ventet og ventet inntil hun endelig bestemte seg for å komme tilbake. Liker egentlig sånne øvelser, for da kan jeg slappe av mens andre jobber…..

Men det var én øvelse jeg reagerte på. Det var når eierne BYTTET hund ! Mamma forsvant med en annen bc mens jeg ble med en annen mann. Gudbedre meg så sjalu jeg ble !! Nei vet du hva ! Jeg VIL ha mamma’n min for meg selv, altså ! 

Men det aller aller aller aller ALLER beste med treninga i dag var foten som vi har strevd med tidligere. Du verden som jeg jobbet J Først med leke, deretter uten – fokuset var der hele tida J Mange vendinger – forbi den grå hunden med lang pels foran øynene (den som jeg har reagert på og som jeg vanligvis følger med argusøyne) – rundt og tilbake igjen– frem og tilbake utallige ganger – for så å avslutte med sitt under marsj J Så kom leking som belønning før vi gikk på’an igjen – leeeeenge – mange ganger – mamma hadde ikke lyst til å gi seg. Så nesten ut som om hun hadde en klump på halsen ?? Hun så hvertfall ut som om hun var sprekkeferdig av stolthet J Instruktørene kom med haugevis av lovord de også, for de fikk med seg det som skjedde J De er kjempeimponert over stigninga mi. Endelig har jeg fått vist frem det jeg har trent så lenge på J

Mamma smilte i bilen på hele hjemveien. Og så mange fine ord som kom på den turen, ja det tror jeg ikke jeg har hørt før i hele mitt liv. Jeg tror rett og slett mamma var superfornøyd med meg i dag J Som belønning for vel gjennomført dag, så fikk jeg tørrfisk når vi kom hjem J
Fantastiko !!!

Verdens beste hund !

Fra å ha gjennomført første kursdag inkludert eier og vurdert å kaste hele eieren i søpla, så er jeg nå – etter ytterligere 3 kurskvelder - riktig så fornøyd med min «medbragte» J Jeg startet med høy sigarføring, kjeftet og smelte – måtte bare si ifra at «Her var JEG – og JEG var den som skulle være i fokus. JEG den eneste som skulle få lov til å ha det gøy, og sånn er det bare !» L

Men siden den gang har det bare gått fremover J På andre kurskveld skjønte jeg at jeg faktisk kunne ha det gøy selv om det var andre tilstede. Og så hadde jeg jo truffet de fleste andre forrige kurskveld.
Jeg jobbet som en helt, men de store svarte hundene og de jeg ikke kunne se øynene på var fortsatt litt skumle. Derfor bare måtte jeg bare bjeffe ifra meg når vi stod tett i ring. MEN jeg fikk ihvertfall vist at jeg langt fra var «mannevond» og at jeg kunne mine saker jeg også J

Tredje kurskveld var også fin, selv om jeg fortsatt strevde med foten L Var altfor opptatt av alt som skjedde rundt meg til å holde konsentrasjonen. Fellesdekk derimot, er null problem J Da ligger jo de fleste stille. Vi stilte til og med opp to og to i rekke og hadde felles sitt. Jeg var sistemann i rekka, og satt som en kløpper ! Det var hunden som satt foran meg som var urolig…. «Verst for den», tenkte jeg J
Innkalling generelt samt innkalling inkludert hopp over hinder går også fint J Det som er den største utfordringen min er nok eieren min som blir altfor frustrert når jeg ikke går fint ved fot L SAMT fjernstyrte biler !!!! Stakkars lille gutt som kjørte på gresset ved siden av der vi var. Han var sikkert kjempestolt over å eie en så fin fjernstyrt bil som i tillegg gikk SÅÅÅÅ fort og fint! Men jeg likte bilen jeg også…. Og da forsvant konsentrasjonen sammen med bilen….L Ja ja, stakkars gutt – han ble jaget bort fra området… 

Etter denne dagen leste mamma om kullsøster Frøya. Tålmodig hadde eieren ventet på at Frøya skulle tilby adferd slik at tilværelsen ble lystbetont. Det satte griller i hodet til mamma, og treningen ble lagt om her hjemme. Mamma stilte seg rett som det var opp inne i stua og ventet tålmodig. Skjønte jo etter hvert at hun ønsket at jeg skulle komme på plass for så å gå fint ved fot. Så da gjorde jeg det da J – og det tok ikke lange tida før alt fungerte mye bedre J Vi trente på å "gå fot" for så å stoppe med "sitt" – så "dekk" og "bli" – mamma gikk videre, snudde, ventet leeeeenge (men det går helt greit J), gikk tilbake til meg – og så «sitt opp». YESS !!!!! En lang kjede med øvelser som vi senere terpet mye på. Resultatet ble at å gå fot inne fungerer mye bedre J

Var derfor spent en dag jeg var ute og lekte med fetter Odin. Som vanlig var det full fart og spenning i leken. Ikke mange dødperioder der å gården nei ! Men denne gangen la vi inn en treningsrunde, og kjørte samme treningskjede da. YESSSS J Foten fungerte bra ute også – selv om Odin var der og jeg hadde lyst på mere lek J Var derfor spent på neste kurskveld…. Ville jeg klare det da også ??

Nå er jeg nettopp kommet hjem etter fjerde kurskveld. Og vet du hva ??? JEG HAR KLART Å GÅ SOM EN PREST !!!!  J Ikke hele tida selvsagt, men du verden så flink jeg var til tider J Tror mamma syntes det var så gøy at jeg trodde ALDRI hun skulle stoppe…. J
I dag lekte jeg også med en av de store svarte hundene som jeg trodde var skumle. Du verden så grei han var !! …og det var jeg også-selvfølgelig J Jeg er jo ikke sinna – bare så FRYKTELIG leken J

Konklusjonen min er nå at jeg visstnok trenger tilvenning og trening ift nye situasjoner, mennesker og andre hunder før jeg klarer å jobbe konsentrert. Og så er det viktig at mamma har tålmodighet og viser forutsigbarhet i det vi gjør. Vi lærer begge to – stadig vekk.


Livet er HERLIG !



Åh ! Det var DER du lå ja....

Har vært noen turer på hytta (eller retterer sagt: det som i fremtiden skal bli hytte). Der er det fremdeles snø som det går an å leke i. Akkurat det synes jeg er stas J

Hjemme fungere alt mye bedre også. Er ikke lengre så sur. Fant igrunnen ut at det ikke var noe vits i å bruke tida mi på sånn oppførsel. Begynner jeg å bli voksen tro ?

Kooooz fra Verdens beste hund,

HJELP - det koker over !!!

Før påske fikk jeg endelig være med mamma på kurs. Det var mange kurs som gikk samtidig, så det KRYDDE av hunder i alle former, farger og størrelser. I tillegg var det mange nye spennende mennesker og lukter. Dette ble visst for mye av det gode for lille meg - det rett og slett KOKTE OVER L! Første del av kurset fikk vi IKKE med oss L, og vi lurte begge på hva vi i det hele tatt hadde begitt oss ut på. Lurer på hvordan det går neste gang…. Gruer oss nok litt…. Men den som intet våger – intet vinner… Jeg er jo så flink så jeg må bare finne ut hvordan jeg skal få frem det beste i meg når det gjelder.... Og dessuten må vi jo ut å bevise at jeg ikke er en galning likevel…. Vel, dette blir en dag som går over i historiebøkene, og vi er begge enige om at DEN sida i boka river vi ut og brenner på bålet. Kjempeflaut !! L

I tida før påske har jeg i grunnen blitt mye mer hissig. Vet ikke helt hva årsaken er. Hormoner ???
Jeg kan finne på å knurre til brødrene mine når jeg kommer hjem fra tur om morgenen. Akkurat som om det skulle vært deres feil at turen var over. Eller når noen er i nærheten av matskåla. Akkurat som om jeg er redd for at andre skal få tak i noe som er MITT (Jeg er jo så flink og disiplinert med matskåla ellers – tar aldri før jeg hører et «JA»). Eller at noen får kos og oppmerksomhet når det (etter min mening) egentlig er MEG som burde være midtpunktet…..
Helga før påske var vi på fjellet og snekret på hytta. Da var jeg ute HELE dagen og lekte og koste meg. Mamma måtte le for jeg var både titt og ofte å se rundt beina hennes for å trene fot hver gang en spiker ble banket inn.…. J Når kvelden kom fant jeg plassen min ved siden av senga lenge før mamma og pappa hadde tenkt tanken på å legge seg. Når de kom, knurret jeg på begge. Akkurat som om jeg ikke ville forstyrres fordi jeg var stuptrøtt…. Hvorfor i all verden er jeg så gretten? 

Påskeferien derimot, har vært helt fantastisk. Har kun knurret én gang J så nå er optimismen på plass i heimen igjen J Gutta har vært kjempeflinke til å finne på gøyale ting med meg, og vi har fått trent i ro og fred på det jeg egentlig skulle gjort på kurskvelden. Mamma ser at jeg er sååå flink til hånd-target, så dette har hun begynt å bruke også når jeg går fot. Da er jeg sååå ivrig og tripper tett inntil og i riktig posisjon (tror jeg). Og aller flinkest er jeg dersom jeg får lov til å gå med en leke i munnen samtidig J Ellers har vi begynt å trene på sitt under marsj. Noen ganger klarer jeg det – andre ganger tar det litt lenger tid…. MEN, øvelse gjør mester så vi kjører på!

En dag kom Molly (puddel) på besøk. Jeg var ute i hundegården når hun kom, men jeg merket med en gang at noe skjedde og ga dermed klar beskjed om at jeg også ville INN. Molly er en fin og rolig dame som tar livet med ro. Jeg derimot, som er både leken og ivrig, syntes det var kjempestas med besøk både av hund og eier, og bare MÅTTE vise hvor glad jeg ble. Jeg fulgte Molly som en klegg, og gjorde meg så interessant som mulig. Egentlig syntes jeg Molly var noe sur innimellom, for hun sa klart ifra at sånn barnslig oppførsel ville hun ikke vite av J 

Fetter Birk (labrador) har jeg også truffet i påska – mange ganger. Vi har vært på tur, vi har lekt både i min hage og i hans hage, og vi har vært inne sammen. Birk er en bedagelig herremann som aksepterer alt og som bare ELSKER mat. Han hadde virkelig problemer med å følge kjappe meg når jeg satte fart. Ergo - Birk løp (stod) i indre bane – jeg løp i ytre….J Vi har også trente litt lydighet sammen. Greit å øve seg med litt forstyrrelser J Birk er forresten en kløpper til å finne ut når damene har løpetid, så nå har vi konstatert at ingenting er i gjære - ennå….

Har lært meg et nytt triks i påska også. Eierne mine sier «vent» og så legger de ei leike over snuta mi. Øynene mine går nesten i kryss i ren spenning, og jeg er bare kjempesøt J Leika tar jeg ikke før de sier «ja» J Jeg er også blitt kjempeflink til å stå på to bein – enten helt stille eller at jeg hopper litt. Det er gøy med triks !! JJJJ

I det hele tatt elsker jeg fortsatt å leke. Kjennetegnet mitt er at du finner meg trippende rundt eierne mine med en leke i munnen – klar til hva det enn måtte være J

God påske ønskes til alle kjente !!

Badesesongen er innledet

"Sommer", sol og Sørland !!! Åååååhhhh så herlig livet er !!!

Odin lot seg ikke be to ganger - selv om jeg fikk jobben med å løpe i dypest vann. Men hva gjør man ikke bare man har det GØY !!

Pølseglass

I det siste så har jeg dabbet litt av når det gjelder interessen for å trene. Det skyldes nok at mamma har forsøkt å få meg mer over på god-bit belønning istedenfor leike-belønning, og det synes jeg er kjedelig… Mister så fort fokuset da. Derfor har vi alltid godbiter i starten og så går vi over til lekene etter hvert. Tror aldri jeg blir for gammel til å leke....

Og så var det alle disse ordene da. «På plass», «sitt (opp)», «dekk», «stå», «rygg», «bukk», «bli», «vent»… Er det rart noen og enhver går surr iblandt ? For at jeg virkelig skal huske på alle disse orda og vite hva jeg skal gjøre i det enkelte tilfelle, så har vi repetert og terpet. Jeg får mamma ned på gulvet sammen med godbitene og klikkeren, og så er vi i gang J
Til å begynne med så får jeg bestemme øvelsen – jeg tilbyr og tilbyr og får masse belønning. Så går vi over til det som er litt mer vrient – da må jeg konsentrere meg. Vi leker «mamma befaler – leiken» J Sier hun «dekk» så må jeg legge meg ned. Sier hun «stå», så er det rett opp i stående osv. Mamma er raus med godbitene da J Det hender jeg glemmer å høre etter eller at jeg er kjempetreig. Da vanker det ingen godbit. Det synes jeg er litt kjipt, for jeg gjør jo tross alt et-eller-annet som jeg har fått godbit for tidligere ?? Vel, Sånn holdt vi altså på i dag - helt til mamma fant på en ny leik. Hun hentet 2 glass og la pølsebiter i det ene. Glasset var så smalt at det ikke var mulig å få tak i godsakene. Måtte bortom glassene å lukte litt av og til. Ja hallo ! Vi snakker jo tross alt om PØLSER !! Og plutselig så kom det en klikk og en godbit J Men hvorfor ??? Kikket litt rart på mamma og tankene knaket. Ja ja – livet går jo videre. Jeg får finne på noe lurt, tenkte jeg. Så da satte jeg inn storoffensiven og rygget og bukket det jeg kunne. Ingen godbit. Mamma bare pekte på glassene. Måtte bort for å se hva hun mente, og DA kom det jammen meg et klikk og en godbit igjen J Skjønte ikke noe jeg….?? OK, kanskje jeg må skru på sjarmen da ?! La meg ned på ryggen (kommando «pang»), beina i været, ga fra meg noen god-bromme-lyder og spilte bare kjempesøt J Prøvde å holde øye med glassene i øyekroken i tilfelle pølsa skulle hoppe utav glasset J Eneste som skjedde var at mamma prøvde å skjule et smil JJJ

Mamma har forresten begynt på kurs igjen nå. Arendal og Omegn Hundeklubb denne gangen. Den første gangen «glemte» hun å ta meg med. Surrehue ! Fikk vite etterpå at det kun var for eierne de to første gangene. Er litt urettferdig egentlig. Men så tenkte jeg meg litt om og så innså jeg at det kanskje var fornuftig at de som kan minst går mest på kurs ?? Jeg kan jo ALT (??????), så kommer bare til å gå for å ha det GØY !!

Lurer på hvordan den andre hunden klarte å stå så lenge på hodet ??

Pappa er kjempeflink til å gå tur med meg hver morgen J Jeg slipper ham ikke av syne hjemme kan du tro. Tenk om han glemte å ta meg med ?? På disse morgenturene treffer vi ofte en annen mann med en fuglehund. Så da hender det vi slår følge. De er bare kjempekoselige J
På en av mine mange turer kom vi til et vann. Tradisjonen tro så bare MÅ jeg utforske litt. Til tross for at isen lå i bakgrunnen, så måtte jeg kjenne på vannet.

Spiller ingen rolle hvilken størrelse en pinne har. En pinne ER en pinne.... Jeg finner dem UANSETT !