tirsdag 27. desember 2011

Flic Flac kommer !

Citrix (til venstre) og Flic (til høyre) koser seg på plenen
Nå har jeg hatt besøk av storesøster Flic Flac og eieren Jannicke for første gang. Egentlig trodde jeg at storesøstre liksom skulle være størst (i størrelsen altså ?), men det stemte ikke. Jannicke sa at jeg var omtrent like stor som Frekke Kvikk (broren min). Flic Flac var kjemegrei, og det tok ikke lang tid før vi fant tonen J

Først løp vi masse på plenen slik av vi ble kjent, og så gikk vi på tur i skogen etterpå. I skogen pleier vi for det meste å kunne gå for oss selv, men det var tydelig at det var mange andre som også benyttet finværet denne dagen.
Hei !? Var ikke dette MIN vannpytt ??
Flic Flac var kjempeflink !!! Spesielt til å gå tur langs veien og til å høre på mammaen sin. Du skulle sett så fint Flic Flac satt seg ved siden av mammaen mens flere andre hunder føyk rundt beina hennes og mange mennesker var tilstede. For en konsentrasjon J Jeg var veldig stolt av søstra mi da, men JEG hadde IKKE tid til å ligge stille… Egentlig hadde jeg ikke tid til noe denne dagen. Jeg løp og vimset omkring, ellevill over å ha fått besøk. Hadde hvert fall ikke tid til å høre på mamma eller pappa ! Jeg oppførte meg som om jeg ikke kunne noen ting L så nå har de bestemt at vi må begynne å trene med andre folk eller forstyrrelser rundt oss. Jeg må visst lære meg å ignorere alt rundt meg igjen og få fokuset tilbake der det en gang var (les «mot eierne mine"). Skal derfor bli godt med et kurs igjen på nyåret der jeg får brynet meg med mange andre tilstede...
Etter at Fic Flac reiste, gikk jeg inn for å hvile. Jeg sovnet ganske så kjapt, og det var ikke mange lyder som kom fra meg denne ettermiddagen og kvelden...

Jeg fikk et tips om at «veiskrekken» min kanskje er en ekstrem gjeting ? Så i dag har «treningen» min dreid seg om problemet «vei». Først sjanglet vi litt rundt på eiendommen (ref «hvordan gå pent i bånd» trening). Etterpå gikk vi opp til veien hvor vi rett og slett bare satte oss og kikket på bilene som suste forbi. MEN; jeg koste meg IKKE bare så det er sagt. Ble helt stressa jeg. Beina dirret og jeg presset meg hardt inntil kanten bak meg. Hadde mest lyst til å legge meg eller gå, men ble rask kommandert i «sitt» igjen (var det lurt da ?). Det var bare av og til jeg orket å ta noen av de godbitene som ble tilbudt meg. Den eneste gode tingen var at mamma satt og passet på meg og forsøkte å oppmuntre meg så godt hun kunne (selv om jeg tror hun følte at hun plaget meg L). Vi pustet lettet ut begge to når vi endelig kunne gå hjem igjen.
Sannsynligvis er nok disse «vei-greiene» noe jeg bare må jobbe meg gjennom. Men er det noen som føler for å gi oss noen gode råd og treningstips, så er vi takknemlig for det !
YESS ! Jeg fant, jeg fant J

Innendørs år det mye bedre. Her trener jeg luktesansen. Jeg arvet en IQ leke av Frikk (han som eierne mine hadde før meg). I IQ testen blir godbiter gjemt under noen «kopper» og så må jeg lete etter dem. Jeg har foreløpig lært meg at det ikke nytter å dytte med hverken labbene eller snuten for å flytte koppene. Jeg må rett og slett løfte dem forsiktig av med munnen. Og er jeg heldig så finner jeg da en godbit. Jeg har også lært at koppene ikke er til å tygge på J Neste skritt blir, vha et hull i toppen av koppen, å snuse seg til hvor godbitene er gjemt. Frikk var visstnok kjempeflink til dette, så da kan jo ikke jeg være dårligere… Øvelse gjør mester !!

Juleklem fra Fuzzy Citrix

4 kommentarer:

  1. Vakringene ^^

    Et tips er at hvis Fuzzy allerede skjelver og stresser, så begynn litt lenger unna veien. Begynn der hun fortsatt spiser, og hvor hun ikke BARE er opptatt av veien. Så går dere gradvis nærmere.

    Du kan tenke sånn at det du belønner er det du får, eller som det står på Canis "Du får det du forsterker, ikke det du mener å forsterke" ;). Du tenker helt sikkert at du vil gi henne godbiter for å få et bedre og mer avslappet syn på veien og bilene, men hvis hun ligger og stresser du belønner henne, så vil hun tro at det er for nettopp å gjete/stresse/være redd. Motbetinging kan være litt tricky, men konseptet er bra.

    Så start lenger unna- på et nivå hunden mestrer, og gå gradvis nærmere :)

    SvarSlett
  2. Takk for råd :-) Vi nærmet oss gradvis veien denne dagen, men vi skulle nok kastet inn håndkleet tidligere... Må nok smøre meg med tolmodighet ja, for jeg tror nok dette kan ta tid. Må bare prøve å finne beste vei til målet...

    Citrix er generelt ikke så opptatt av godbiter lengre. Det er mye gøyere med en leke. Men så tenker jeg som så at jeg ikke ønsker å gire henne mer opp i disse situasjonene - derfor bruker jeg ikke leika. Har tro på at det er bedre om jeg kan få henne til å bli roligere ?

    SvarSlett
  3. Tid og nærhet til det hun opplever som stressende er nok det som skal til. Som Linda sier, start på en avstand hvor hun er påvikelig, enten av stemme eller godbit. Opphold deg på den avstanden en stund, før du tester kortere avstand. Går du for fort fram, er det bare å gå litt tilbake. Jobb gjerne med noe hun kan, som hun kan belønnes for, evt stilles lett krav ( type; "det var sitt vi drev med, så sitt"), for så lenge du har noe håndfast å belønne, er det ikke så stor fare for å belønne feks utelukkende stressfølelse....

    Anita og Pyro

    SvarSlett
  4. Takk for råd begge to :-)

    Vi må nok smøre oss med tolmodighet ja. Uansett om det er gjeting eller at hun er livredd - så er det vondt å se at hun strever. Så alt vi kan gjøre for at hun skal får det bedre med seg selv, gjør godt.

    Hittil når vi har trent hjemme så har vi gjort det på den delen av hagen som er lengst borte fra veien. Tror jeg gradvis skal forflytte meg mot veien, men ta det over tid.

    SvarSlett