Jeg er så glad – så glad !

Livet er egentlig ganske så herlig. Tenk så mye det er å være glad for!!! Når jeg for eksempel ikke har sett eierne mine på en stund (les: et par minutter), ja DA blir jeg glad da. Eller når de kommer hjem fra skole og jobb. Ja da lengter jeg så mye at jeg ikke klarer å stå stille. Jeg hopper og spretter og vil så høyt opp som mulig for å vise hvor glad jeg er i dem. Lurer på om eierne mine er litt sure (?) iblandt, for den siste tida har de bare oversett meg, snudd meg ryggen eller sagt «nei» når jeg hopper. Nå har jeg skjønt at de blir glade igjen bare jeg setter meg, så da kan det ikke stikke så dypt J Og flink og smart som jeg er så setter jeg meg pent og venter mens hele bakenden visper over gulvet. Når sant skal sies, så er det fryktelig vanskelig å sitte slik når man er så glad… Har du prøvd selv kanskje ? Den beste medisin mot denne hyperaktiviteten er å få sitte på fanget. DA er livet herlig da ! Bare nyter kosen og nærheten og ligger så rolig som bare det J
Jeg har forøkt å trene så mye på å beherske meg at jeg nesten har glemt alt det andre jeg kunne. Ble kommandert «på plass» her forleden, og da satte jeg meg bak-frem på feil side. Huff så mye det er å tenke på….

Det er også ganske så stas å møte andre mennesker, eller ja andre hunder for den saks skyld. Eller når jeg hører radioen komme på tidlig på morgenen, for da sprinter jeg inn til mamma og pappa og forsøker så godt jeg kan å vekke dem. Klarer jeg å vekke dem med et skikkelig bløtt smask midt i det trøtte trynet, ja da våkner de fortest. Greit å lære seg noen triks J

Mat eller andre godbiter er også herlig. Mamma og pappa har selvfølgelig (?) lært meg folkeskikk. Dvs at jeg ikke får lov til å kaste meg over maten og bestemme over den (les: knurre). Jeg må pent vente til de sier «ja» før jeg kan spise. Husker en gang jeg var litt fortvilet: pappa hadde laget mat til meg og satt ned på gulvet. Siden han ikke hadde gitt startsignal så ventet jeg pent selv om jeg var aldri så sulten. Satte meg pent ned, forsøkte å sette opp et uskyldig kontakt-blikk og være så snill jeg overhode kunne. Men pappa så meg ikke… Mennesker altså !!! Etter en stund så heldigvis mamma meg og da satte hun et spørrende og morskt blikk på pappa: «Har du ikke sagt ‘JA’ ??». Stakkars pappa – DA smeltet han og visste ikke hva godt han kunne finne på for å gjøre det godt igjen for meg…. Og dermed var livet nok en gang HERLIG!  

Lekre bein ?

Sitter spent og speider etter neste sølepytt...

Turer er også stas. Jeg går fast på tur i skogen etter frokost hver dag. Dersom mamma blir med ut, ja da løper jeg til mammas bil. Blir pappa med, ja da løper jeg til hans bil. Jeg er så lur at jeg har lært meg forskjell på bilene skjønner du. Jo fortere jeg kommer frem til riktig bil, jo fortere starter turen J Smart ? Og på tur er det masse å være glad for. Nå som det er mørkt har jeg blinkehalsbånd på meg (kjøpt på Biltema), for da ser eierne mine hvor jeg er hen hele tida. Ser ut som et blinkende juletre der jeg hopper og spretter omkring og finner pinner og vasser i søle. Det har vært mye regn denne høsten, så av og til reiser eierne mine av gårde med ensfargede bukser og returnerer med mønstrede bukser (les: de er full av sølesprut). Heldigvis har ikke jeg bukser!! Og ikke har jeg sett noen buksebutikk i skogen heller. Hvor får eierne mine tak i nye bukser på skautur tro? Jeg prøver heller å skaffe mønstrede bein ved å løpe i flest mulig sølepytter… J

Yess, Got it !

Hvor ble du av ??
Skal nok få tak i deg din lille røde dings...

Å leke er også stas. DA er livet verdt å leve! Draleker er aller gøyest, så jeg passer på å mase så mye jeg kan om det. Og den røde leika som jeg har fått av tante, elsker jeg også. Men den får jeg dessverre bare lov til å ha når jeg trener. Kjipe eiere??
Jeg koser fremdeles med hesten min, mens levende hester er jeg livredd for. Da bjeffer jeg febrilsk og er ikke til å stagge. Mamma skjønner egentlig ikke hvorfor hester er så gale? Men hælledussen da, har hun ikke sett hvor STORE de er??? Fryktinngytende, langbeinte, svære dingser som lager merkelige lyder. Helt forskjellig fra min koselige pipende hest som synes det er helt greit med en svingom i lufta… Nei, man får velge sine venner med omhu!



Får avslutte dagens blogg med en annen gøy leke jeg har funnet.
Du skjønner kanskje når du ser bildet til høyre....
Du verden hvor mye det er å glede seg over i en valps verden !
HURRA !
Hilser til alle kjente og håper at dere har det like gøy som meg :-)